søndag 16. januar 2011

Usynlig Berg og dalbane

Hei igjen! Våkner til en strålende dag med dønninger fra Stillehavet sør for Antofagasta. Siden det er søndag, ønsker vi oss en liten seremoni i forbindelse med Pers følgebils behov for nytt blod. Vi tar et kjapt oljeskift(se bilde). Av jord er du kommet, til jord skal du bli.
Vi bestemmer oss for å forsøke å fortsette langs kystveien som etter hvert blir dårligere og dårligerer. Etter noen mil  med dårlig vei, og mye stein ras er det helt stopp. Da er det bare å blåse nordover igjen, søkende etter en travers inn i ørkenen, der  Pan America Highway går. Med ca 20 mil i ørken, ser vi havet igjen etter å ha forsert flater på 2500 moh. Dette var kun merkbart da vi trillet lange nedoverbakker mot havet igjen og kjente det kalde/friske luftdraget samtidig som vegetasjonen kom tilbake i fjellsidene ned mot Paposo.

Her kjørte vi helt nede ved kysten i et formidabelt varierende fjell landskap med formasjoner skapt fra gamle vulkaner og sand. Road Captain var helt i fistel, og mente dette landskapet får den sagnomsuste HighWay1 California til å se ut som Brøttumsbakkene. Så bar det inn i Ørkenen igjen, og  vi ble på et mystisk vis ført opp på 2000 moh i et helt flatt terreng og Kjell gikk som vanlig bensintørr. Etter å ha kjørt 500 km, endte vi opp i en liten badeby som heter Caldera.





4 kommentarer:

  1. Heisan. Fantastiske bilder og opplevelser, Grattis- elsker å kjenne mennesker som rett og slett bare setter en liten verdensrekord. Godt å se at dere ikke startet å tafse på hverandre i seiersrusen, dere er da Menn.
    Merker meg ellers blant lekre bilder og maleriske beskrivelser, at alle damer dere støter på er enten stutte og litt korte i lortfallet, eller gamle... er konklusjonen at det finnes ikke pene, attraktive damer i Chile? Bare undret meg litt.
    Her har vi måttet måke både lørdag og søndag, men jeg antar naboen i nummer 90 nå har styrket ikke minst armmusklene, og har forstått at høyrehånda skal styrkes ytterligere på stranda de kommende dager.
    Kos dere videre- nyt verdensrekorden. Hurra.
    Hilser BareKaos

    SvarSlett
  2. Hallo boys

    Er hjemme på kalde Lillehammer.

    Ser dere nærmer dere sydentilstander.

    Heldiggriser.

    Her er det bare jobb og rot og slit.

    GeirO

    PS: Skrivingen går strålende ser jeg! Bildene er bekymringsfullt bra!
    :-)))

    SvarSlett
  3. Hallo... Fortsatt kult å følge dere. Bra skrevet, det må vel være ført i pennen av Saksumsdal's store forfatter / hotelldirektør tenker jeg........

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett