RETUR GJENNOM FJELLENE NORDOVER

Etter lunch på stranda kjører vi nordover mot Tiznit og videre østover til Tafrout. Det går for det meste på asfalrerte veier, de går opp og ned med fine svinger, og det er store variasjoner i terrenget. Variasjonene gjør asfaltkjøringa overkommelig, helt greit da vi ikke kan ta alle alternative ruter lenger.  Nå som det skal rulles raskere mil mellom de siste målene. Hollender`n med den greie bobilen, var bekjent med innehaver av Bikershome i Quarzazate, så det er avtalt mulighet for å få nye dekk på syklene om nødvendig ved et besøk.

Når man tilbringer fler døgn sammen ute på tur oppdager man ofte nye egenskaper.

Snarli viser seg å være fantastisk i 

"pardans med egen maskin"

kommende OL gren

Her har det vært besøk av en gærning med stor malesprøyte, ombygd brannbil

og vips så er det Attraksjon for folket

Det var kun undertegnede og Snarli  som gadd å kjøre ned for å ta det surrealistiske i nærmere øyesyn 

Greit det vel, når man allikevel er her nede.

Dyserens, Dusj, Middag og Tannpuss blir ettervert en rutine

Her er det kveldskos i Tafraout, byen med de flotte fjell og stein formasjoner

Videre ut fra Tafraout med nye fine veivalg i retning Quarzazate

Det var faktisk områder uten møtende trafikk,

med unntak esler 

Ikke 1. minutt med kjedelig utsikt, variasjoner i form og farge hele dagen.

Det er helt utrolig hvordan tilsynelatende kjedelig terreng uten vegitasjon kan variere km etter km

hele dagen.

Ikke noe å si på skiltinga heller

Klage på kjedelige veier, det får bli en annen gang det.

Dette grus strekket startet som en sti med hjulspor ut fra en by, og så litt utfordrende ut på slutten av dagen.

Deler av gruppa valgte å ta hovedveien rundt, da ingen ville gjette på en overgang til motorvei midt i ingen ting.

Sauer har vi også hjemme. 

Med unntak av personen som passer på.

I tillegg er han alltid blid og hilser

 Dekkbytte før en rask kveldstur opp til

 en historisk by, om mulig kanskje

en

Turistfelle

Veien opp hit var kjempefin,

 når man er i området er det jo fint å ta med seg

Turistfella Ait Ben Hadou, som ble kjent etter filmingen av Star wars

Det lå fine små plasser langs alle elveleier

her med Atlas og snø i bakgrunn, som er neste område vi skal over

Peter og Zineb inviterte oss ut på lokal steakhouse, hvor man peker og forteller antall kg.

Vi sitter nå alle igjen med ett nytt syn på utrykket,

"hiv innpå" 

med effektivitet fra hyenens verden, forsvant maten fort unna.

Godt var det også

Lugaren hos Bikershome 

Det besto av to store rom med ryddige senger og god plass til utstyr.

God frokost ble servert med ferske knekke-lefse-brød, som var kjempegode som på alle tidligere overnattinger.

Vi har startet på turen oppover Gorges du dades, som er en helt fantastisk dal i farger og variasjoner.

Planen var en liten rundtur, men guiden vi overnattet hos anbefalte å forsøke videre over passet,

noe som som var utelatt i planen da veien passerer 3000 høydemeter.

Mulig ikke Peter regnet med tråe karer,

 som gjerne prøver allikevel fordi det er jo alltids en mulighet for å greie det, og om ikke prøvde vi jo.......

Vi passerte nydelige partier gjennom hele dalen,

noen kommer litt brått, så riktige bilder uteblir.

 Blir vi sponset av Scott mon tro????

motivet er jo kjent nå, gjennom mc blader

Veien løfter seg oppover hele tiden

når en tror toppen er nådd ruller vi gjennom en landsby og videre gjennom noen juv.

Veien er den hvite streken til venstre i bildet 

den ligger litt lavere i terrenget og der samler snøen seg

Detta ser skikkelig tøft ut.

Sannheten er litt annerledes.

Prøver å komme opp på veien igjen etter feilskjær i snøen

Alle er enige om å fortsette.

 passert 2700m og det ser ut som det bare er korte strekker hvor snøen dekker hele veien,

 vi er da ikke feiginger på tur, og vilken snarvei om vi kommer igjennom

Tut og kjør alle mann 

Merkelige greier gitt,,,,

desto nærmere sola vi kommer, jo mere snø er det.

Her er vi passert punktet for bare kos,

men vi forsøker da så godt vi kan....

Per redder guiden med å byttelåne sykkel, rett før planen er å bare la driten ligge igjen i snøen,

 Hans Petter må slite med rimelig nedlesset Adventure som heller ikke er noe alternativ til snøskuter,

Snarli venter på toppen, i påvente av enstemmig aksept om å skifte retning.

Det åpenbarer seg snødekte vidder videre, og nå er vi godt fornøyd.

er faktisk litt lei hele greia.....

Returen gikk smidigere, nå var det oppkjørte fine spor hele veien ned igjen. og partiene med leire var delvis fryst i kulda.

Endelig nede fra snødekte fjell sniker mørket seg på og kulden tar over, stoppe er ikke noe alternativ da

de siste byene vi passerte på veien opp ikke innbyr til overnatting. Vi kjører forbi fastboende som varmer seg rundt bål av ymse slag og det er også det eneste vi ser av lys i noen av byene vi passerer tilbake ned dalen. Gjennom frosne og slitene ser vi første mulige overnatting, her er det en som selger seg inn med sitt fantastiske hotell, etter en rask gjennomgang av tilbydt vare forlater vi innehaveren i nattemørket alene i hotell-brakka si. Vi kjører noen fler kilometer, for så å finne ett supert sted med varme rom og varmt vann.

Etter en glodvarm dusj, møtes vi i restaurangen som har ledig bord ved en svær og deilig peis 

men ingen ØL  

Når en træler km etter km i leire og snø er det ikke bare hue som går kule varmt

VIDERE MOT HAVET. STORE VARIASJONER PÅ FÅ MIL

Fra Foum Zguid legger vi unna raske mil på N12 i retning havet. Det er mer variasjoner og merkelige fjellformasjoner enn forventet langs denne "svære" hovedveien. Halvveis til havet svinger vi av fra flatlandet, og kjører nordover ved Ighir, der kjører vi langs et elveleie som blir dypere og trangere km etter km innover i fjellandet, nakent fjell og elvegrus går over i tett palmeskog her og der nede i juvet. Ved oasen Igmir klatrer vi opp i høyden for retur mot Amtoudi og fjellklosteret som dekker en hel fjell klippe, planen var å kjøre opp eselstien. for så fortsette til kysten samme dag. Vi slapper av med synet av den eventyrlige fjelltoppen med tårn hengende utenfor stupet, og nyter en cola...tror jammen vi slo ut håret med to pr snute.  før vi  saler opp og ruller videre mot Sidi Ifni.

Her var var det tørt gitt

"Nei ra de er Shell det vettu"

Her er det manuell sveiv på bensinpumpa de fyller tanken opp via kanne.

Prisen er lagt inn med fersk papirlapp bak glasset

design fat for søppel 

Modellen før fjernstyring av pumpe

greit med lapper i påvente service

 

Kanskje ikke akkurat nybyggerfelt men stilig var byen, som ser utdødd ut bortsett fra rustne paraboler 

Her justeres nok veien etter en dag med god vannføring

i de fleste svinger krysset vi elvebunn og videre på andre sia.

Men her oppe er de klare for både 50års og større flom

Her stiger vi opp fra Igmir. En spennende og sikkert  flott tur videre nordover, nede i det stadig trangere elveleie helt til kimen, står høyt neste tur.

hjulsporene videre skimtes nedenfor på bildet over

Så var det retur oppe i høyden på jakt etter en mulig travers vestover, som var synlig i google earth  lengre sør

Etter km vis i sammenhengende fjell land åpnet denne dalen seg,

 nærmest som en religiøs åpenbaring

Vi fant ettervert traversen vestover

Denne gjennomgangen var turens morsomme stubb enn så lenge,

med hopp og svinger i fin flyt og plutselige små elvekryssinger som overraskelser, med stor glede i etterkant for hver enkelt som ble passert i lav høyde.  

en av flere festnings byer-kloster

i  dette dalføre-elveleie 

Enormt byggverk fra lenge før det meste...som vi kan skryte av i hjemlandet

Vi gikk selvfølgelig for den fineste veien opp 

Det ble vel uten det store møtet og diskusjon vedtatt. 

Veien er muligens litt primitiv for store sykler med bagasje. 

Bredden og terrenget ettervert passet bedre to bein med lett overkropp,

det var ikke å oppdrive slike ......

ferdig med forsøket er det muligheter for en liten pause før avreise mot Sidi Ifni, og vi leter opp en cafe

Det er en som synger om fire øl og en pizza.

To Cola får holde

Haugsrud ser litt skummel ut....eller

Nå er siste overnatting på veien vestover unnagjort, denne gang også på hotell ikke veldig sentralt.

Ønsket var å finne hotell i siste by der det begynte å bli mørkt, etter å ha¨passert meste av byområdene uten å se noe ryddig hotell, Ser guiden skilt med  FBJ i rødt og pil som følges mens mørket siger på,

de rake fine strekkene på asfalt svinner og svinger dukker opp i det stappmørten slår seg på "eller av"

gjennom en lansby forsvinner veien og noen spor fortsetter ned noe i likhet ett grustak, kjerreveien videre  fortsetter til ett kryss, og forskyne meg er det ikke et skilt med FBJ 4km midt i ingenting. Responsen uteblir totalt fra menneskene som skulle bo i en by noen mil lenger unna bak fjellene, med unntak unge Snarli. 

Men når de kommer etter, ned til FBJ er det faktisk ingen innsigelser.

Der inntar vi en bedre middag og innlosjeres i hvert vårt rom før strømmen kuttes kl 23.00

Det er også telt som kan leies, men 60kr ekstra for bad og varmt vann i eget rom,

koster råflotte gutter gjerne på seg.

  

Mange hyggelige reisende på dette spesielle hotellet

Noen med velbrukt utstyr og noen med nyere og mer tilpasset utstyr som denne blide Hollender

med selvkonstruert ekspedisjons bil  

Det riktige fortet ligger like bortenfor i ruiner

The stranded boat,

er faktisk også ett turist trekkplaster

og da er vi der...

10 km nord for Sidi Ifni ligger ett av turens endemål før retur gjennom fjellene tilbake.

Det er noen enorme naturlige buer gravd ut av havet vær og vind, som det er mulig å kjøre ned til med motorsykkel via en liten fiskelansby.

Vi traff perfekt med lavvann og kunne kjøre nedover stranda gjennom alle buene.

Gasse og leke til andre turisters glede, der de ruslet nedover og nøt synet av disse unge glade menn som laget flotte spor i en ellers så kjedelig strand.

Gruppefoto

man må ha ett bilde med alle samlet

Her står vi inne i siste buen som er mer som en hule,

 og ser nordover gjennom to buer til

Målet i vest er nådd, og en velfortjent lunsj skal inntas på stranda

Mye snadder for de som spiser både fisk og div snedige grønnsaker

En tidligere tur deltager kunne enkelt forklare hvordan en viss gammal kar kunne mette masse folk på en fisk,

..bare studer bordet når han var ferdig med å spise slik mat