Vi forlot San Pedro de Atacama tidlig fredag morgen. På lett desperat jakt etter savnet bagasje ankom vi flyplassen i Calama etter en lett formiddagstur i ørkenen. Lettelsen var stor da all bagasje var kommet tilrette.
Så gikk turen videre mot Arica og Dakar-folket. For en dag dette skulle bli.
Etter 730 kilometer i høyder fra 2500 moh. til - 3500 moh, for deretter å havne på 1 moh.- kom vi inn i Arica sammen med Dakar-deltagerne. Vårt rigg var ikke stort annerledes enn de virkelige heltene. Tre KTMer og en rustikk ørkenfarkost gjorde at vi ikke kunne annet enn å nyte forvekslingen fra lokalbefolkningen, som sto gatelangs i tusentall og hyllet oss i det vi kjørte inn i byen. Vi har stått med babyer i fanget og gamle tanter om halsen mens vi har latt oss avfotografere til familiealbumene i Arica. Per Riise skrev over hundre autografer!
- Vi må jo bare kjøre på!
Deretter ble vi loset inn i det aller helligste av politi og chilensk FBI.
Til slutt sto vi inne i depoet hos Pål Anders Ullevålseter.
Han virket sliten og frustrert. Men tok imot oss med åpne armer. Veldig artig. Stort for oss gutta.
Etter en rundtur inne i depotområdet slo vi leir på stranden like ved.
Det gikk ikke mange slurkene med lokal cerveza før vi lå trygt i soveposene - med sykler og bil som kringvern.
Haha! Kos dere videre :D
SvarSlett- Tonje