PÅ VEI TIL DEN SISTE LEKEPLASS

Oppstart etter sjåførenes ekstra hvilenatt, hentet sistemann på flyplass med mulighet for å rekke 15.00 båt til andre sia. Tur ned gikk radig, rett inn på ventende  ferge etter kjøp av billetter.

Tollklarering og grensepassering var også smidig i fravær lassevis av andre turister, bare å klemme nedover kysten så lenge lyset varer, ved dagens ende, følger vi skilt til hotell der vi finner stengt port. Reddes av to fiskere "lykkejegere" som skaffer flott overnatting i ubebodd hus, mat og Øl bare betalingen er riktig, med litt argumentering er prisen halvert og alle grønnskollinger er lykkelige.

Oppstart tidlig neste morgen for å hente inn mil på annleggsvei langs hele kysten ned til El Jebeha der vi finner minibank, fyller opp tanker og inntar frokost sammen med barn som røker rar tobakk, videre opp i fjellene sørover som ikke anbefales besøkt av turister, her må det være muligheter for flotte opplevelser.

Fjellene tyter i flotte veier, noen snor seg langs åskammer, andre går ned i dype kløfter krysser elver for å svinge seg opp på andre sia, alle innbyggere vinker på oss og viser frem noe tørka vegetasjon som de ønsker å selge. Vi har det travelt og har ikke tid til noen handel av dau gress da det viser seg; 1 km på kart blir gjerne 3-5 km i kjøring.

Midt i ingenmannsland oppe i fjellet er det jammen noen som har laga en by, her var det fesjå med kuer og slikt antok vi....senere vet vi bedre, er det en by mer enn noen hus står folk fra hele området i klynger langs hoved veien/stien fordi det er selvfølgelig her det skjer 

Per har en teori rundt kombinasjon spare vekt og myke bremser, noe forenklet ABS, dette viste seg å fungere dårlig. Burde vært fornøyd med å bytte to bolter mot strips i skjermfeste tidligere på dagen .

stas med snø i Afrika ............en liten stund

Etter milevis med veier som bare er til pynt og venter på glade MC turister oppdager vi den hvite jule pynten i kantene har en tendens til å havne i vei bana der det er skygge. Dette kan medføre noe annerledes bremse effekt, Per som den gode fe kjører først for å kontrollere dette fenomen, han oppdager en bil som står og spinner i skyggen og gjennomfører noe spesiell hantering, som vi andre tolker riktig og ruller prektig videre.   

Neste etappe ble strekt til Taza i kvelds mørket etter lugum snarvei ved stengt bru grunnet ulykke, Taza var planlagt som natt 1etappe.  Noe er feil med globusen min, den har helt glatt overflate i hele Marocco dette burde jo gått greit.

Hotellet som dukket opp, ville vært fengsel med oppussing behov i Norge med stor hage og høy mur.

Neste dag var tidlig start med rask stigning opp i østlige atlas, med flere alternativer hvis stengte veier.

Selvfølgelig uten å fylle bensin for å vedlikeholde nerven i turen

                                             god informativ skilting gjør turen lettere

i oppkjøring mot høyden i Atlas med ørken og varme i bakgrunn

Etter Fes fjellene med noe snø og svære ulykker.....på glatta, er det deler av Atlas som må forseres for å sikre ruten langs mindre veier. Usikkerheten rundt overgang på ca 2300m viste seg ubegrunnet da effektive brøytemannskaper selvfølgelig holder de mest trafikkerte hovedveiene åpene og alle kom relativt enkelt over med litt innsats, vi er da vant med snø....

Følelsen av å passere toppen av ett pass for å se sørsia i sol og varmere....litt varmere enn nordsia gir påfyll av pågangsmot og glede

Alle nøt fordelen av tomme tanker når maskinene måtte stables opp igjen i snøen, etter det holdt guiden maska i håp om å finne en skvett til salgs, det er jo begrensa hvor lenge de går på tomme tanker .I Mermoucha pekte folk i alle retninger, en garage kunne selge en kanne eller to, etter å forklart behovet for mer, kjørte en kjentmann i forveien til midt i hovedgata for å bare forsvinne. Dette har vi vært med på før og ventet i mylderet til kremmeren kommer tilbake med fler kanner. Med full tank og en sjokolade i magen er vi klare for mer kjøring

Det var bra trøkk på servicesenteret gitt

Umiddelbart etter fylling lurer yngstemann på om vi andre har mindre klemm i motoren, noe vi ikke har. Etter en stund henger unge Snarli litt etter og begynner å slite med sin Hi Teck maskin, all ekstra digg ser heller ikke til å hjelpe mens maskinisten dør langsomt og blir slept til nødhavn.

Før siste retrett SLEPING tar vi en samla pep talk i håp om antydning til sjel og velvilje i all elektronikken


Haugsrud sjekka ut back up for Snarli, utvalget var stort regnet ut fra siste timers snittfart

Nødhavn er rene himmelen i forhold til det vi har passert tidligere, her blir vi vinket innenfor hvor vi umiddelbart begynner å utvide søket etter en mulig feil, nyte varm dusj og middag.

Gjennom kvelden  og morgenen er sykkelen strippet, alle kontakter sjekket, sensorer testet med bortfall og bensin pumpet gjennom sjekket for grums, injektor oppførte seg  noe rart, renset på enkleste måte den blør litt og oppfører seg underlig, men ved tilbakemontering går sykkelen klokkerent, vi står tilbake med svære ???? og undrer hva faa... det var for noe.

Haugsrud har instrument som kan ta piffen av kjøregleden i Afrika i morgentimene

Men Riise og traffikklærer Olsen vet å inrette seg etter forholdene

resultatene av deres tidsfordriv vil vi oppdage lenger sør, der hele landsdelen er fri for busker og trær

vurderte ny service sjef og kjentmann ....men i morgentimene var engelsken noe begrenset

Her er det forsyne meg oppe en flott butikk, vi ønsker å bunkre. Det blir med kjeks da utvalget er noe snevert.....

Det blir lite igjen da vi  spanderte på kommende ktm piloter som flokket seg i takt med åpning av kjekspakker