Mandag 10. januar.
Vi klarte det. Niema problemas.
Å ta seg opp med motorsykler og bil opp til denne høyden gikk overraskende greit. For oss er dette en veldig grei lærdom, med tanke på hva som venter. Dette var vår første skikkelige test på ekspedisjonens hovedmål som er å komme seg opp på "svimlende" 6 176 moh - med motorsykkel og bil. Det vil i så tilfelle trolig være verdensrekord. Oppstigningen vil skje i tidsrommet 13-14 januar.
Etter denne toppturen rett ovenfor La Paz, sneglet vi oss videre på krongelete - men akk så fornøyelige - veier og fjellterreng bort til den sagnomsuste Yongas Road - den såkalte Dødsveien. Vi ankom denne beryktede veistrekningen
via et fjellplatå hvor vi tok en kvikk rast for å fotografere oss selv med utsikt utover hele dalføret hvor veien bukter seg frem.
Etter å ha prøvekjørt en strekning snudde vi og tok oss så sørover igjen. I tusmørket ankom vi en veikro av en heller tvilsom standard. Men vi fikk da sove. To mann i en seng på et rom - og fire mann i tre senger på et annet. Jippi..
Bildene:
Gutta på toppen av alpinsenteret utenfor La Paz. 5 300 moh.
Vår følgebil Nissan Navara må finner seg i en del røffe og våte utfordringer. Vi er glad vi har en høy bil med firehjulstrekk! Som virkelig må ta juling.
Gjengen samlet over Yungas road som snirkler seg nedover dalsiden mot jungelen.
Vi klarte det. Niema problemas.
Å ta seg opp med motorsykler og bil opp til denne høyden gikk overraskende greit. For oss er dette en veldig grei lærdom, med tanke på hva som venter. Dette var vår første skikkelige test på ekspedisjonens hovedmål som er å komme seg opp på "svimlende" 6 176 moh - med motorsykkel og bil. Det vil i så tilfelle trolig være verdensrekord. Oppstigningen vil skje i tidsrommet 13-14 januar.
Etter denne toppturen rett ovenfor La Paz, sneglet vi oss videre på krongelete - men akk så fornøyelige - veier og fjellterreng bort til den sagnomsuste Yongas Road - den såkalte Dødsveien. Vi ankom denne beryktede veistrekningen
via et fjellplatå hvor vi tok en kvikk rast for å fotografere oss selv med utsikt utover hele dalføret hvor veien bukter seg frem.
Etter å ha prøvekjørt en strekning snudde vi og tok oss så sørover igjen. I tusmørket ankom vi en veikro av en heller tvilsom standard. Men vi fikk da sove. To mann i en seng på et rom - og fire mann i tre senger på et annet. Jippi..
Bildene:
Gutta på toppen av alpinsenteret utenfor La Paz. 5 300 moh.
Vår følgebil Nissan Navara må finner seg i en del røffe og våte utfordringer. Vi er glad vi har en høy bil med firehjulstrekk! Som virkelig må ta juling.
Gjengen samlet over Yungas road som snirkler seg nedover dalsiden mot jungelen.
Litt av en natur dere opplever. Men likevel...glad jeg ikke bor i huset på toppen selv om jeg misunner dem utsikten... :-)
SvarSlettGod tur videre Jarle og dere andre. Følger med dere.
Hilsen Anne-Lise (søstra til Toril)
Her var det jaggumeg mye maga!
SvarSlett